Brev fra et tidligere jeg: Design av en jubileumsfunksjon i en dagbok-app

Den beste funksjonen i enhver papirdagbok er en ingen har designet. Du åpner fjorårets notatbok og finner et innlegg fra en tirsdag du hadde glemt fantes. Ordene tar deg på senga. Akkurat det tilfellet er hele funksjonen: gjenkalling fra samme dato, men et annet år.

Digitale innsjekkings-apper kan gjøre det samme med vilje. Soulwise kaller det «brev fra et tidligere jeg». Dette er en kort tekst om hvordan det fungerer, hvorfor det er vanskeligere å designe godt enn det ser ut til, og hvor grensen mellom gave og overvåking går.

Hva funksjonen gjør

Mekanikken er liten. På årsdagen for en tidligere innsjekking – vanligvis ett år siden, seks måneder siden eller tre måneder siden – henter Soulwise frem det opprinnelige svaret på appens hjemmeskjerm. Brukerne ser:

I dag for ett år siden skrev du: «To ting du tenker på, ingen av dem dine å fikse i dag.»

Datoen og de opprinnelige brikkene som ga svaret, vises ved siden av. Brukeren kan lukke det, lagre det som et høydepunkt eller skrive et kort svar.

Det er hele interaksjonen. Kompleksiteten finnes overalt unntatt i selve funksjonen.

Hvorfor det er vanskelig å designe godt

Fire risikoer verdt å nevne.

Problemet med smertefulle merkedager. Noen datoer er tunge. Et brudd, et tap, en sykehusinnleggelse. Appen kan ikke pålitelig vite hvilke det gjelder. Å dytte et minne fra en slik dag opp på en startskjerm er en feilmodus, ikke en funksjon.

Overvåkingsgrensen. En funksjon som henter fram tidligere oppføringer, oppleves som en gave hvis brukeren allerede stoler på appen, og som en ubehagelig påminnelse om hvor mye appen vet hvis brukeren ikke gjør det. Tilliten må fortjenes før funksjonen dukker opp.

Kaldstartsproblemet. Nye brukere har ingen fortid å hente fram. Hvis funksjonen tennes på dag tre, føles den konstruert. Hvis den aldri tennes, vet ikke brukerne at den finnes.

Utvalgsproblemet. De fleste innsjekkinger er ikke interessante i etterkant. Dagen du logget «strakk ut» med et nøytralt humør, er ikke en tirsdag verdt å gjenoppleve. Appen må velge ut de oppføringene som faktisk har verdi å hente fram igjen.

Slik håndterer Soulwise hver enkelt

Kun i appen, aldri som varsel. Push-varsler styres av en streng regel: ikke noe innhold om menstruasjon, ikke noe astrologiinnhold, ikke noen form for innhold om daglige innsjekkinger. Brev fra tidligere jeg dukker bare opp inne i appen, og kun når brukeren åpner den på årsdagen. Låseskjermen får være i fred.

30 dagers oppvarming. Funksjonen aktiveres ikke før brukeren har brukt Soulwise i 30 dager og har fullført minst 10 innsjekkinger. Før den terskelen er fortiden for tynn til å hente noe fra.

Hopp over-innstilling per dato. Brukere kan markere en dato som «hopp over» i en stille innstillingsskjerm. Markeringen gjelder for alltid; appen vil aldri vise et minne fra den kalenderdagen. Det stilles ingen oppfølgingsspørsmål og registreres ingen analysehendelse om det de markerte.

Utvalg etter signaltetthet. Funksjonen foretrekker innsjekkinger der flere brikker ble valgt, der humøret ikke var nøytralt, og der brukeren brukte mer enn mediantiden på svarkortet. Rutinedager dukker ikke opp igjen. Dager som tok et øyeblikk å logge, gjør det.

Enkel tidsangivelse. «For ett år siden i dag» fungerer. «For 365 dager siden» er nifst. Et enkelt språk om tid holder funksjonen på den varme siden.

Hvorfor låne fra papirdagbøker

Tre grunner.

Funksjonen virker på papir. Folk har åpnet gamle notatbøker og funnet gamle versjoner av seg selv så lenge notatbøker har eksistert. Mønsteret er robust fordi det er forankret i hvordan minne og tid samspiller, ikke i noen bestemt app-design.

Det krever ingen ny brukerinndata. Innsjekkingen finnes allerede. Funksjonen er bare en annen måte å løfte den fram på. Ingen ny loggføring, ingen nye skjermer, ingen nye tillatelser.

Det styrker det daglige ritualet. Å vite at dagens innsjekking kan komme tilbake på denne datoen neste år, endrer hva brukerne er villige til å skrive. De skriver ikke for algoritmen; de skriver for seg selv om ett år. Det er en sunnere leseramme.

Hva dette ikke er

En liten merknad om hva vi bevisst ikke har laget.

Ingen sosial deling av tidligere notater. Brevet er ment for brukeren. Det er ikke et kort du sender til en venn eller legger ut på en tidslinje.

Ingen AI-omskriving av tidligere notater. De opprinnelige ordene står som de er. Appen «forbedrer» eller «oppsummerer» ikke det brukeren skrev for et år siden.

Ingen rekker eller spillifisering. Jubileer er ikke et måltall som skal optimaliseres. Brukerne ser ingen teller for «minner som har dukket opp».

Ingen forutsigende innramming. Funksjonen sier ikke «basert på i fjor kommer du til å føle X i dag». Det ville være modellen som innbiller seg at den kan forutsi dagen din ut fra et datapunkt fra et år tilbake. Det kan den ikke.

Når funksjonen lanseres

Brev fra fortidens jeg er en del av Soulwise sitt daglige ritualomfang, men dukker bevisst ikke opp i den første måneden for noen bruker. Den fullstendige arkitekturen og tidsplanen er dokumentert i produktspesifikasjonen; Soulwise-navet er den offentlige flaten der selve det daglige ritualet kan prøves ut.

Den korte versjonen: de beste dagbokfunksjonene er tilfeldigheter, og appens oppgave er å planlegge tilfeldigheten uten å ødelegge den.